På setra møter jeg geitene.
De går der og mekrer, beitende.
På vollen går budeia syngende,
med blusen forførende gyngende.
Hun står der og tripper litt vemodsky.
Spør om jeg trenger til nattely.
Hjertet mitt pumper i dobbel takt.
Får ikke frem det jeg skulle sagt.
Smiler mot meg, sier skjelmskt
du skal få smake no` godt jeg har gjemt.
Svinger seg rundt og rusler inn,
og glemmer å gjemme halen sin.
Da setter jeg knivstål i karmens tre,
for huldra er farlig å leke med.
Så ber jeg et inderlig fader vår
og stormer mot bygda, fort som det går.
Neste sommer, besøker stedet.
Noe kaller, må opp og se det.
Alt er borte, men i bjørkelegg
står enda kniven jeg forlot i en vegg.
Er vel ikke helt ferdig sånn rytmisk enda. Tar gjerne imot forslag om noen har noen glupe løsninger.
