Jærbuen slår ikkje
graset med ljå
Ljåen lyt han få stå
Mot låve-veggen
som eit minne
Mens Jærbuen sit
i sin John Deere
kjøyre opp og ned
Den gule åkeren med
forhaustaren i heng
Mens dei kvite ballane
blir fleir, blir mange
kvite perlar ved veikanten
Der bilar rusar eksos
og fer til og frå by'n