Og gammel var min elv
som rant sin egen vei
en liten bekk var den engang
oppe ved fjellets topp
laget av iskaldt smeltevann
Begynte den blant mose og lav
fjellets lille friske bekk
som ingen ville røre ved
for den var hellig
den var kun et barn
Ja, gammel var min elv
før den rant inn i sitt hav
rolig fløt den forbi
hytter,strandkant og hus
lot solen glitre i sitt vann
Da den endelig nådde sin slutt
i åpningen til en større reise
da måtte jeg si farvel, si farvel
til min gamle elv, til min unge bekk
som hadde fulgt med meg så lenge
