bare et skall

kun en skygge av deg selv sitter du der
ser opp fra skallet ditt

svetten siler
du rister
knokene dine er hvite
holder om seg selv


noen desorienterte fraser av ord
hagler
fra dypet av det som ikke lenger er et hjerte

du vet ikke hvor du befinner deg
men det er i helvete

ditt helvete.....
ondskapen prøver å dra andre inn

andre har den kunnskap av levd liv at de ikke lar seg kue
mens du har gitt slipp på
visdommen forlengst

Leser dette som dyp bitterhet,- kanskje ikke bare til den som er den "andre" her, men like mye til "jeg-personen" i diktet?
Livets realitet, skuffelse på skuffelse er alltid vond å bære. Og skuffelsen til seg selv, eller det å måtte forlate noe som kunne vært, hvis, og om..
Godt satt ord på, Linda.

tøft og hardt! godt!

Må bare si at dette var BRA

takk så masse for tilbakemelding alle mann :-) herlig!