Dette er en hurtig skisse. Ideen er å bruke elektronisk flaskepost for å ta et oppgjør med en ganske mislykket tid på videregående skole. Kommentarer er velkomne, men jeg er ikke så veldig interessert i rettskrivningsdetaljer.Jeg husker ham. Jeg kjenner ham ikke. Han ser på meg. Godt, dette her, sier han. Flink gutt, tenker jeg. Han konverserer meg. Amerika, sier jeg, er det bra der? Kjempe, sier han, mulighetenes land. Hva han driver med? Investment. Investments? Stocks and bonds. Jeg finner ikke noe å si til det. Aksjer og obligasjoner. Vet ikke særlig mye om det, men syns ikke det er noe anstendig levebrød. Det kan jeg i hver fall ikke si.
Og du da? Lærer. Å? Videregående skole. Hva... Norsk og historie, yrkesfag, Da har du en viktig jobb,
Russepresidenten slår på glasset med en gaffel, kremter og reiser seg. Business! brøler han- og får svar fra de vel tredve andre blårussene av 1965.
Ikke verst etter førti år, sier han anerkjennende. Rødmusset, rund i kjakene og nesten uten hår løfter han glasset til en Skål for 65.
Vi er så heldige å ha med oss Teddi Skulde og Borger Blacksmith av lærerne. Teddi har som vanlig noen gode ord å si oss. i år som for fem år siden, ja som i alle år, ja, alle de syv gangene vi har møttes etter russetiden.
Det er da jeg slår på glasset. Det er fullt av rødvin og velter så vinen farger den hvite duken med dyp rødfarge i episenteret og sper seg i lysere nyanser i en vifteform mot midten av den hvite duken. Da jeg ganske idiotisk prøver å gripe glasset, vipper jeg det i stedet elegant over bordkanten med pekefingeren. Jeg hører ikke at det knuses mot gulvet, men jeg ser det. Sidemannen legger hånden på den vensre underarmen min, ser på meg, rister på hodet og signaliserer at det er ikke så farlig, det er sånt som skjer. Det mener du fanen meg ikke, tenker jeg, der dret du deg ut, skikkelig, tenker han, og vet at jeg vet at han tenker det. Han konverserer, fo i helvete. Fuck you, sier jeg uten å vite hva jeg mener med det, det er i alle fall amerikansk.
Jeg reiser meg og myser i retning av presidenten.
Da skal vel Teddi si detg samme i år som for fem år siden da, selv om jeg ikke har vært her siden 65, vet jeg hva han har å si. Jeg griper vinglasset til sidemannen og løfter det mot Teddi, prøver å få blikkontakt, men han stirrer intenst på den blanke dessertskjeen i glasskålen med multekrem.
Skål, Noldus! sier jeg. Han skvetter. Noldus, hva mener du med det?
Tester hukommelsen din, sier jeg. Men den svekkes kanskje med årene? Er du en noldus? Tror du det er det jeg sier? Langtifra! Det var ingen som kalte deg noe sånt. Skjønt jeg vet ikke sikkert hva Rita kalte deg da du forførte Agnete. Nei, jeg bare tester hukommelsen din.
Noen prøver å stoppe meg, men jeg durer frem, hever ikke stemmen, men legger litt mer styrke i den.
I likhet med Noldus, setter jeg liten pris på avbrytelser når jeg har ordet. Jeg er snart ferdig. I grunnen var det bare en ting jeg ville si. Jeg husker nesten ingenting fra de tre åren løpet av de tre årene lærte jeg aldri navnet på alle klassekameratene. Jeg var ham som sa du til alle. på gym. Når jeg ser meg om, er det ikke mange jeg kjenner igjen en gang. Jeg lider av en mild form for prosopagnosia. Navn og ansikter har alltid vært et problem for meg. I å Så jeg ber om hjelp, kanskje noen andre har det som meg. Jeg skulle så gjerne vit litt om de tre årene. Så om noen av dere kunne sende en mail
Taentenormensduventer@yahoo.com. Ta en Tenor mens du venter. Jeg hadde det på russekortet, så jeg er sikker på at alle husker det. Takk for meg.
At jeg får kraftig applaus ovverasker meg, men jeg tolker det som et lettelsens sukk. Det kunne vært mye verre. Jeg setter meg ned og hører ordene til Teddi.
De går inn det ene øret og ut gud vet hvor. Jeg tømmer det fulle vinglasset til sidemannen uten å reflektere over det.
Jeg ser at han har fått et nytt glass.
