her står vi i fyr
med bare en lengsel
etter flammen i oss
som stadig vokser
høyere enn tanker evner gå
hvorfor har du forlatt meg
i et regn av selvbebreidelse
hvorfor prøver du å kvele
brannen i min sjel
du som så meg der
hvor ingen Guders lys kan nå
du tok fra meg mitt ly
og kastet meg
og som i et evig fall
lever jeg
hvordan ser din verden ut nå
uten min tilbedelse
uten min lovsang
bare et blødende tre
står der vi satt
med livets lærebok
du lærte meg å elske livet
fordi jeg leste skriften i dine øyne
jeg var en del av din historie
og i dine ord fant jeg mitt lys
nå er jeg soldat i mørket
og på jordens mark er jeg en glød
en orange prikk i universet
som higer etter en tidlig død
det spiller ingen rolle
om du venter meg
om du er der og tar meg varmt imot
om du sier jeg har tjent deg godt
og sonet for min bot
jeg gjorde intet annet enn å tjene deg
trygg som et frø i fruktens kjød
elsket jeg deg
hvorfor forviste du meg til dem
hvordan kunne du være sikker
på at jeg var nok
uten deg
jeg vil ikke se opp på skyene mer
jeg ser ikke etter deg der
du er sorgen og det jeg lengter etter
mens mitt karma gnager meg
og mareritt jager meg
inn i en fordervet sinnstilstand
du aldri kan se for deg
du har ikke vært her
så kom se gjennom mine øyne
se på verdenen du sa opp
hva har disse skapninger gjort deg
som gjør at du stadig setter dem på prøve
mot de mest fryktelige ting
sitter du der nå under ditt blødende tre
og gråter min historie lang
fordi du vet jeg vender meg ikke til deg mer
du vet jeg er tapt
jeg vil aldri mer tilbake
nå forteller jeg historier
til de som gjerne lytter til meg
og de ser sin kjærlighet i meg
men jeg sier aldri ditt navn
du heter intet
du er budet i det første glimt av lys
du er ljåen alle frykter her
de har alle glemt hva du betyr
men jeg husker deg
når alle har gått hjem
sitter jeg her under mitt tak av mur
og skriver om falne stjerner
sannheten kommer på besøk iblant
til meg når jeg drømmer
for du sa
det vil bli slik
